Fag/selvhjelpsbok som analyserer funksjonen skam på Norsk.
Grusomt tilgjengelig for nedlasting...
Siden det viktigste i livet bør være så billig og tilgjengelig som mulig har jeg lagt ut min
til-hjelp-for-å-finne-frem-i-meg-selv-og-samfunnet-omkring-meg
hjemmesnekrede Norske oversettelse av John Bradshaws fag/selvhjelpsbok
"Healing the shame that binds you".
Den viser at funksjonen skam har en mye større positiv og frigjørende forside enn den negative og selvforsterkende innestengende baksiden vi oppigjennom tidene har blitt så flasket opp med.
Jeg vil påstå den lager ett system i følelseslivet slik at følelser blir ett verktøy for deg,
og den kan lastes ned
herfra.
(1.1Mb .pdf, 227 sider.)
Se dessuten innholdsfortegnelse, 2 sider, .pdf, her.
Kjøp originalen herfra hvis du leser engelsk og vil ha nyeste utgave.
-
Den sier, brutalt sagt, at vi alle sammen *trygt* kan skamme oss mindre!
Mye mindre.
Det finnes ingen arvesynd. Bare innlært og arvet skam.
Å se dette hos seg selv frigjør mye indre ressurser, trigger videre vekst og utvikling og starter eventuell naturlig helbredelse.
Noe tilogmed, eller ikkeminst økonomer, i sin spareiver forstår at er bra for samfunnet.
..litt sosialpornografi?

Beckmann oversetter etter beste evne, drevet av utsikt, ønske om innsikt og en kaffekopp, type Norsk nøktern. (liten)
Vi lever innenfor systemer som lærer oss å lære oss selv at vi er mye mindre enn det vi egentlig er.
Vi lærer å skamme oss. (vi blir påført skam)
"Du er ikke verd noe! Men jeg/vi kan lære deg hvordan bli det!" osv. osv. osv.
Dette er mantraet som bankes og gnis inn i nye generasjoner vha. religiøse institusjoner, militære institusjoner, utdanningsinstitujoner, og, i moderne tid, de økonomisk motiverte institusjonene, via reklame og populærkultur.
...og dessuten ubevisst, ofte, i familien. Naturlig nok, siden vi alle på en eller annen måte må fungere i forhold til samfunnet omkring oss.
Fra før vi kan snakke og gå påføres vi skam som ikke er vår og underlegger oss den i ett forsøk på å unngå konflikter med hverandre og autoriteter.
Vel og bra, sånn fredsmessig, helt til det hemmer vår egen vekst og utvikling.
Vi underlegger oss den ved å tilpasse hva vi føler positivt eller negativt om, samt hvordan vi lar disse følelsene komme til uttrykk.
Ulempen med det er i sin tur at man kan miste kontakt innover i seg selv, hva man mener og føler om hva, og dermed muligheten til å forme en stabil identitet, både fysisk, psykisk og åndelig.
Den typiske konsekvensen er at man begynner å lete etter en løsning på utsiden av seg selv, men blir sittende fast i erhvervede avhengigheter og konstant uro uten å finne ro.
Men nå kan hver og en av oss lære å bli friere fra dette, så ett historisk nytt type samfunn endelig kan bygges.
Ett basert på alt vi har felles og glede over mangfold.
Ett mye rikere, friere, mer fleksiblet og friskere samfunn med nyskjerrighet for det som er annerledes, og ikke bare fryktbasert avsky.
-
Mer sosialpornografi? Litt om meg?
-
Vel, ok, for å illustrere poenget;
4 bilder og litt tekst som illustrerer noe av det viktigste i mitt livs start og utvikling;
Først 2 stk. brev fra min mappe hos "barnevernet". (meg kontaktet de aldri..)
Det er brevveksling mellom Trondheim kretsfengsel og Åsgaard psykiatriske sykehus i 1975.
Jeg er ikke (!) nevnt, men var med på turen i den lille hvite Honda Civic´en.
Åsgaard kunne ikke håndtere min mor og stefar (navn sladdet) men jeg måtte det alene fra jeg var født og i
mine 22 første leveår.
Kanskje ikke så rart jeg ikke klarer å etablere og vedlikeholde nære eller intime relasjoner?
(alene? vel; med hjelp av 2 fosterhjem, 1 barnehjem, onkler og tanter, samt venner og deres slekt)
Se og Aftenpostenintervjuet fra 2007.

Vel, intet negativt sagt om min mor og stefar, men jeg skjønte jeg ikke kunne bruke dem som rollemodeller i ett og alt.
Så jeg orienterte meg etter Norges lover, det gjorde jo alle så det måtte da bli bra tenkte jeg.
Min stefar plukket ut en Sinclair ZX-81 (hjemmedatamaskin) til meg når jeg var 12, og mamma fulgte opp ett år etter med å ofre sine tannreparasjoner for å få råd til en Commodore VIC-20
Tusenvis av takk til mamma og stefar.
På dette utstyret lærte jeg meg datamaskiner og den kommende IT-teknologien.
Å følge Norges lover samt lære meg data gjorde jeg bra nok til at jeg i tre omganger fikk jobb med å være med å bygge opp IT-infrastrukturen som Norges Bank Kapitalforvaltning (oljefondet, i dag NBIM) trengte i årene 1998-2005.
Her er kopi av nest siste beskjed om ikke fornyelse av avtale. De ringte igjen 2 år etter.

Jeg trakk tilbake mitt anbud på neste 4-årsperiode da selv de ikke tok seg råd til det jeg mener med ansvarlig vedlikehold.
(Det er ikke bare helse- og utdanningsvesenet som får kjenne økonomenes perspektivløse sparing, de knebler seg selv også.
Deres oppfattelse av kvalitet legger visst mer vekt på at ting skal være billig enn varig...)
Videre, men litt nærere;
Her er 4 bilder av interiøret i min leilighet på Trosterud i Oslo, før og under arbeidet med oversettelsen av Bradshaws bok;
Lite helhetlig, rotete, retningsløst og forvirrende, slik jeg hadde det inni meg.
Musikk, *høy* musikk, måtte jeg ha for å stenge ting ute/drømme/meditere meg bort, derav madrassen i midten av rommet.
Skam gjorde at jeg knapt ba de få nære venner jeg hadde dit, hvertfall ingen fremmede, derav ytterligere innadvendt isolasjon.
Og her er 3 bilder av leiligheten noen år etter.

Dette illustrerer noe av forandringspotensialet Bradshaws bok har, på det personlige plan.
Om det ble bedre eller dårligere er vel smak og behag, men jeg kjente hvertfall mer av hvordan jeg ville ha det, pluss at jeg trodde meg i stand til å foreta forandringen.
Det har skjedd ytterligere forandringer og forenklinger av ting etter dette.
-
Sånn, nok personfokus. Nå ett par sitater fra min oversettelse av boken, bare for å peile dere inn på innholdet;
..ting herfra og ut er limt inn fra tidligere utgaver av denne siden og ikke endret siden dengang
-
Følelser er energi-i-bevegelse.
(e-motions) De er den energien som
beveger oss – vårt menneskelige
drivstoff. Følelsene våre er også varslingssystemer
som, slik som den røde oljelampa
på bilen, varsler oss om ett behov, ett tap eller en
metning. Vårt sinne er vår
styrke, vår frykt er vårt forstand og vårt skjønn, vår sorg er
vår legende følelse, vår skyld er
det som former samvittigheten vår, vår skam
signalerer om begrensningene som
utgjør vårt vesen og er også kilden til vår
åndelighet.
Når våre følelser påføres skam
blir de undertrykt. Undertrykkelse innebærer
stramming og spenninger i muskler
og kortere, grunnere pust. Ett sett muskler
mobiliseres for å blokkere
energien fra følelsen som vi skammer oss for å føle. En
typisk måte å skjule tristhet på
er å vise ett smil. (konvertering ved å gjøre det
motsatte)
-
Ut ifra dette kapittelet kan du
forstå omfanget av og de livsødeleggende kreftene
til inngrodd skam. Dens krefter
ligger i uvitenheten om den og hemmeligholdelsen av
den. Ved å avdekke denne demonen
kan vi begynne å lage utviklende planer og
terapeutiske tilnærmelser for å
forhindre at skam vokser fast i oss og våre familier.
Vi kan finne kreative måter vårt
samfunn, våre skoler og våre religioner kan
motvirke dynamikkene i formingen
av en skambasert identitet. En søken etter det er
viktig fordi det beveger oss i
retningen av å finne en måte å faktisk forhindre
avhengighet på.
-
Se dessuten innholdsfortegnelse, 2 sider, .pdf, her.
Denne
boken er solid rotfestet i klassisk psykologi og forklarer
hvorfor vi egentlig ikke har mørke sider, bare skader fra
erfarte
traumer samt ikke ferdigutvokste deler av oss. Ofte henger disse to
sammen med hverandre.
Men den forklarer og at skam er en sterk nok
kraft til å få oss til å skjule disse manglene og alt galt de får oss
til å gjøre eller ikke gjøre mot oss selv og hverandre ved f.eks. å
ville kontrollere hverandre og oss selv, selv om vi vet at åpenhet er
det eneste egentlige grunnlaget for vekst.
(Denne negative spiralen tror jeg vi er på vei ut av nå, kanskje for
første gang i hele evolusjonen?)
Siden
skam er sentralt i alt som er følelsesmessig ubehagelig og følelser er
grunnlaget for passivitet og handling er det naturlig at boken kan gi
gode
forklaringer på mye av uroen både i samfunnet og eventuelt ens
personlige liv. Av samme
grunn kan den også både berøre og ommøblere i dypt
personlige
og kanskje smertefulle ting, slik den gjorde for meg. Hvis du mistenker
dette; Sett av god plass i tid og rom, og ha gjerne en god venn eller en lege
du har tillit til
klar. Jeg
brukte ett halvt år på oversettelsen, og merker fremdeles endringer på
grunn av det, 5 år etter. Hvilke rammer du lager er selvfølgelig Up to
you..
I
del I tar boken for seg de 4 største systemene vi
kan arve skam fra / lære å skamme oss av; familiesystemet,
undervisningssystemet, de
religiøse systemene og kultursystemene våre. Den skisserer hvordan de
kan påvirke oss og gjøre at vi mister kontakt med oss selv og livet
slik vi vil ha
det. I del II skisserer den noen måter å gjenopprette denne kontakten
på.
Den
bygger også en solid bro fra sine røtter i klassisk psykologi over til
generell åndelighet mot
(den dessverre dårligst oversatte) slutten.
John Bradshaw selv er
kristen, men det er intet krav.
Min oversettelse er stakkato og langt fra perfekt. Det
er litt av poenget, siden min tvangsaktige perfeksjonisme var ett av
resultatene av giftig skam hos meg, og noe jeg fortsatt jobber med å
slippe og skrape bort.
Bradshaw´s bok kom i ny og oppdatert utgave i 2005, og kan kjøpes på
originalspråket herfra.
-
Best luck long time to you!
Mvh.
Atle Beckmann
atlebeckmann alfakrøll hotmail.com
---------- Mere detaljer ...
-------------
Den
gir store nye perspektiver og gjør en istand til å se nye sammenhenger
i alt som skjer og ikke skjer, i personlige
konflikter og,
kanksje, i ikke så personlige.
Den åpner for at man klarer å tenke i nye tanker, stille nye spørsmål
og finne nye svar. Særlig rundt temaer som inneholder mye
følelsesmessig energi og spenning, noe som i sin tur raskt kan føre til
at man gjør ting annerledes og dessuten gjør nye ting.
Som f.eks...
Mindre kontroversielt;
- Hvorfor blir
samfunnene i Vesten stadig mer og mer kontrollerende og
perfeksjonistiske?
- Hvorfor
premierer vi ikke barnefamilier høyere enn finansmenesker som lever av
å lure hverandre? Hvordan havnet vi inn en slik negativ spiral?
- Hva er så flott
med å stå tidlig opp?
- Hvorfor
er det tyngre å lære en gammel hund nye trix? Hva kan gjøre oss
mennesker mer og mer tvangsmessig irrasjonelt redde for å gjøre feil
ettersom vi blir eldre? Hva får oss til å ikke se andre
alternativer enn å gjenta de samme feilene fra i går?
- Hvorfor
er ett av ett (fattig?) barns smil så mye vakrere enn alle
Paris
Hiltons tilsammen? Hvor ble det av barnets ektehet i samfunnene våre?
Eller ektehet generelt? (ektehet, som i sin tur er grunnlaget for
kvalitet)
- De
fleste av oss justerer oss selv litt for å passe inn og ikke provosere
for mye; klær, utseende og hva vi sier og gjør når. Burde vi ikke bli
flinkere
til å holde på ting ved oss selv som vi liker, selv om andre ikke liker
det? Og heller flytte oss til ett
miljø der vi kan vokse, hvis det er rom for det?
Mer kontroversielt;
- Sex;
- Hvor
mange av oss visste f.eks. om de hvertfall 7 typene orgasme som
kvinner kan ha? Har vi menn færre? Hvorfor forskes og
undervises det så lite på disse relasjonsbyggende
stress-relieverne?
- Dop og rus;
- Hvorfor
er vi Nordmenn så blindt fastlåst på å
bare forholde oss til alkohol, ett av de farligste og mest fysisk
skadelige rusmidler naturen har å tilby? Det finnes hundrevis
andre som er mindre
toksiske. Hvorfor undersøker vi ikke dem?
Hvorfor
blir vi så skremt av rus og
trancetilstander? Hvorfor må vi ha slik kontroll? Det å møte Jesus kan
gi
en kjemisk rus i hjernen, å vinne en OL-medalje man har trent for å nå
hele livet, eller å elske med sin kjæreste utløser og ett rush av
kjemikalier som følelsesmessig oppleves som en rus. Selv næringsrik mat
gir
rus bare man er sulten nok når man spiser den... (ref.
min egen kropp + Hamsuns ´Sult´ fra 1890)
Kanskje vi kunne gi etiske mennesker innen forskning og
industri, leger
og samfunn ellers tilbake tilgang til og kontroll over det som vokser i
naturen, slik de hadde
det i alle tidligere samfunn? Kanskje disse tingene fortsatt idag er
værktøy,
noe med
fordeler og ulemper, ting som har sine nyttige bruksområder,
men
noe som krever kunnskap og, særlig til å begynne med, omsorgsfullt
tilsyn, for å bruke riktig og unngå ulykker og misbruk?
-
Håper
noen kan få samme type glede og innsikt av den som jeg har fått, men
sett av plass i tid or rom; den fjerner mange store og små illusjoner
brått og hurtig og man kan oppdage å ha sår, brudd og skader som man
ikke visste at man hadde vent seg til å leve med. Jeg mener at dette er
livsløgnene Ibsen advarer oss mot å avsløre, men som det kan være
livstruende å måtte bære på for andre, slik det var f.eks. for meg.
Du
er herved advart, men som den Buddhist-wannabe jeg er vil jeg påstå at
dette er
noe vi alle må igjennom i ett eller annet liv, så det er like greit å
begynne hvis da samfunnet, situasjonen og kroppen man er i gir rom til
det.
Denne
boken viser ett grunnlag for og sammenhenger mellom maaange av de
diagnosene som leger i dag
opererer med, pluss mange av de tilsynelatende paradoksale,
uforståelige og ekstreme tingene som ellers skjer i samfunnet. Svært
mye kan
bli svært mye lettere å forstå. Men på godt og vondt, innsikt er ikke
smertefritt. Den gir også nytt lys å se både Norsk og andre lands både
innen- og
utenrikspolitikk i, for den som følger med på slikt.
Den viser hvor roten til problemene
sannsynligvis er og skisserer hva som kan gjøres for å gjenopprette
kontakt og
balanse, men likevel uten å være konkret; vi har jo alle fri vilje og
forskjellige
liv.
Uten at jeg kan garantere nøyaktig den samme effekten for alle er min
erfaring at man
automatisk begynner å
gjenvinne balansene i livet, både fysisk og følelsesmessig, når man går
inn i denne boken. Ha gjerne en nær venn tilgjengelig, eller ta den med
til en lege du har tillit til. Det gjorde jeg.
Dette
frigjør så energi til naturlig helbredelse, kreativitet, struktur og
videre vekst
i livet. Noe som selvfølgelig fører en til nye problemer ja, men de kan
man nå bruke den nye kunnskapen på, en gang til. Man får ett varig
nyttig verktøy. Noe som kan hjelpe en å gå, og en god begynnelse på en
erstatning for f.eks. manglende foreldreskap.
Mitt eget liv har gått
fra en innovervendt spiral på andres premisser til en, om ikke
balansert enda, så hvertfall begynnende utovervendt spiral og mer på
mine premisser, bl.a. på grunn av denne boken. Dette
intervjuet var ett
steg i den utviklingen, denne frigivelsen ett til.
Boken gir
også en god oversikt over hvilke naturlige behov vi mennesker har og
hvordan vi lett utvikler erstatningsavhengigheter for å stilne sulten
fra de behov vi ikke får møtt.
Ganske aktuelt, særlig for oss
polaraper, og særlig nå i etterkant av at polarbananpalmen så tragisk
døde ut, ikkesant? ;-)
Boken
er solid rotfestet i klassisk psykologi og
siden den plasserer skam i midten av hele bildet går den også igjennom
hovedtrekkene i psykologi på en lærerik måte. Hvilke behov har vi som
mennesker, når oppstår de, hvorfor, og når skulle de første gang blitt
møtt? Og, selvfølgelig; hva skjer når de ikke blir møtt? Det er nyttig
å vite
hvordan menneskepsyken fungerer, særlig når man er ett menneske, det er
lettere å få til det man vil
da. Og lettere å vite hva man ikke vil, og sette grenser mot det.
For "Hva vil jeg
egentlig, og hvorfor?" kan bli ett spørsmål underveis. Man kan komme
til å oppdage at ens motiver og grunner til å gjøre ting kanskje var
noe helt annet enn det man først trodde.
Vel, den forteller også om
en god del mer eller mindre bevisste følelsesmessige selvforsvars- og
beskyttelsessystemer som vi alle aktiverer i truende situasjoner.
Endrer
ikke situasjonen seg i tide, og får vi ikke ladet ut spenningene den
skapte kan vi krampaktig bli sittende fast i dem og repetere dem i
årevis, ja ett helt
liv. Dermed kan det som naturen mente som en beskyttelse bli til noe
som sperrer oss inne i noe eller ute fra ettellerannet uten at vi ser
hvorfor, og dermed kommer beskyttelsene i veien for det vi egentlig
ville bruke livet til.
Samfunnsmessig aktuelt i disse kroniske "terror"- og finanskrise-tider.
Hvis
hver og en av oss får litt mer kunnskap om disse systemene i oss er det
mye lettere å unngå å bli sittende fast i dem. Og hvis vi gjenkjenner
dem i livene våre mens vi lærer om dem, slik jeg gjorde, kan det gi en
sjelden sterk aha-opplevelse. Min varte i noen måneder.
For finner vi dem er det ofte vi
samtidig ser hva som kan ha skremt oss inn i dem, og det er her legen
eller vennen og god tid kan være grei å ha. Herfra er det mange ganger
vi aner hva som skal til for å bli kvitt de usynlige veggene
eller demonene inni
hodene våre og komme oss videre i ett mer selvstyrt liv.
Disse
aha-opplevelsene kan føre til at overasskende store muligheter
åpenbarer seg overasskende, og kanskje litt skremmende, fort.
En
slik "opprydning" i ny og ne gir nye valg og ny bevegelsesfrihet. Det
blir lettere å kjenne igjen hva man vil og hva man ikke vil i livet,
hva man liker og ikke liker, hva man vil beholde og hva man ikke
trenger.
-
Boken legger og grunnlaget for å forstå hvorfor det kunne vært
mer fruktbart å se på domstoler og fengsler som en del av helsevesenet
og
hvorfor belønning, og ikke trusler og straff, burde innføres som
grunnleggende motivasjonsfaktor i samfunnet og livet, slik det er i
naturen ellers.
Den
viser og hvordan den psykiske delen av helsen er grunnlaget for mye av
den fysiske. (På tide å begynne å gjøre noe med det, både
budsjettmessig, oppmerksomhetsmessig og forskningsmessig kanskje? Det
var tross alt følelser hos Hitler som gjorde at han kunne dra igang
infernoet sitt, noe denne boken er med på å bygge grunnlaget for å
unngå å gjenta.)
|

?
|