Fag/selvhjelpsbok som analyserer funksjonen skam på Norsk.
Grusomt tilgjengelig for nedlasting...
Siden det viktigste i livet bør være så gratis og tilgjengelig som mulig har jeg lagt ut min
til-hjelp-for-å-finne-frem-i-meg-selv-og-samfunnet-omkring-meg
hjemmesnekrede Norske oversettelse av John Bradshaws fag/selvhjelpsbok "Healing the shame that binds you".
Vi er følelsesdrevne vesner vi mennesker, og systemet i følelsene er beskrevet her.
-
Hele boken kan lastes ned
herfra.
(1.1Mb .pdf, 227 sider.)
Se dessuten innholdsfortegnelse, 2 sider, .pdf, her.
Kjøp originalen herfra hvis du leser engelsk og vil ha nyeste utgave.
-
Dynamikkene og sammenhengene boken beskriver viser, brutalt sagt, at vi alle sammen uansett kultur trygt kan skamme oss mindre!
*Mye mindre.*
F.eks. finnes det ingen arvesynd. Bare innlært og arvet skam.
Som også vil slippe, når vi forstår hva som skapte den.
Å se dette hos seg selv frigjør mye indre ressurser og utløser naturlig helbredelse og vekst og utvikling.
Noe som i neste omgang virker helbredende på makonivå.
Den viser at funksjonen skam har en mye større positiv og frigjørende forside enn den negative og selvforsterkende innestengende baksiden vi oppigjennom tidene har blitt så flasket opp med og tytet full av.
Og at det meste av årsaken bak giftig skam/negativ skam - den vi er mest kjent med - og alle de livsødeleggende følger den har er at våre behov, utviklingsmessig oppigjennom oppveksten, og ellers senere i livet, ikke ble møtt i tide, eller kanskje aldri.
Slikt er vondt og desto mer det gjentar seg igjennom livet desto nærmere kommer man å skylde på seg selv, lik ett offer for mishandling kan gjøre.
Boken gir en god oversikt over våre menneskelige behov og for tilgjengelighetens skyld har jeg lagt ut denne oversikten her.
Spør deg gjerne om du fikk alle disse behovene oppfylt da du trengte det oppigjennom starten på livet. Svært få har fått det, foreløpig. Våre samfunn er ikke administrert rundt å oppnå det..
Jeg oppdaget særlig mange behov som ikke var dekt, behov jeg ikke visste man hadde engang.
-
Som nevnt;
Gir samfunnene vi bor i idag rom for at alle disse behovene blir møtt i tide?..
..neppe. Men vha. teknologi kunne vi laget slike samfunn.
En ting boken beskriver, som er viktig å ta på alvor og som derfor kan være på sin plass å nevne allerede her er at det ikke er grenser for hverken skamfullheten eller skamløsheten som utløses og forsterkes av manglene.
-
Denne boken viser også at så lenge autoriteter i alle lag fortsetter å være maktavhengige og ikke etisk baserte
vil de ikke ønske å dele kunnskap eller fremskritt i vitenskap og teknologi eller bruke slikt til å dekke naturlige behov, spre mer trygghet og lykke for flere og på tvers av grenser.
Istedet brukes kunnskap og teknologi, bevisst og ubevisst, til å forvirre oss, skremme oss og gjøre oss usikre,
stresse og sykeliggjøre oss og generelt sett gjøre oss mer og mer avhengige av dem slik at de selv ikke trenger å forandre seg.
Slik kompliseres livene våre mye mer enn nødvendig.
Fra de tidligste leveår vikles vi inn i menneskeskapte og kontrollbaserte systemer
og vi gis ingen andre alternativer enn troen på at kontrollen er bra og at vi er avhengige av akkurat dette ene systemet for vår egen og våre kjæres overlevelse og fremgang.
Eksempler på slike menneskeskapte systemer er utdanningssystemer, religiøse systemer, kalendersystemer, juridiske systemer, politiske systemer, helsesystemer, måter å organisere familiene våre på, systemer for kulturformidling og pengesystemer, og de har eksistert i alle kulturer til alle tider, men har vært og er særlig dominerende i tider hvor det såkalte sivilisasjonsnivået har vært høyt.
Det paradoksale er at hvert av disse systemene også har en strukturerende og organiserende positiv side som gjør det mulig for oss å oppdage de negative, begrensende og innestengende.
Yin/Yang...
Denne boken viser det psykologiske grunnlaget for at dette har skjedd oppigjennom menneskehetens utvikling.
Og at kunnkap om det og dermed økt bevissthet om det er det eneste som kan utvikle oss videre fra det og over i mer åpne, delende, etiske og forhåpentligvis mer varig bærekraftige samfunn som lærer oss å inkludere istedenfor å ekskludere og hvor vi kan tillate alle slike systemer uten at noen av dem dominerer for mye.
...slikt burde interessere ethvert samfunns leder og administrasjon.
Grunnlaget for avhengigheter
Hvis våre naturlige behov neglisjeres skaffer man seg behov som er lettere å fylle - for å slippe å kjenne savnet av det opprinnelige behovet og for å oppleve oppfyllelsen av ett behov.
Det er dette som er grunnlaget for alle avhengigheter (eller erstatningsavhengigheter, som jeg kaller dem, siden avhengighet er en uungåelig del av å være ett biologisk vesen.)
Erstatningsavhengigheter, typisk rus- eller aktivitetsavhengigheter, er i lengden i sin tur årsak til både ødeleggende skamløshet og ny giftig skam.
Dermed er en indre negativ spiral igang og livet kan begynne å se endelig umulig ut.
Jeg vil påstå at denne boken bidrar til å rydde i alt dette og lager ett system i følelseslivet slik at følelser blir ett verktøy for deg til å raskest mulig bli det du vil bli, eller gjøre og få til det du vil.
Det blir også mye enklere å unngå konflikter og komme ut av eller unngå skadelige relasjoner.
-
Det viktige er å erkjenne og dekke de naturlige behovene, særlig hvis det er lenge siden det har skjedd - all vekst, sunnhet og helbredelse starter med det.
-
..litt sosialpornografi? Litt om meg?
Vel, ok, for å illustrere poenget;

Beckmann oversetter etter beste evne, drevet av utsikt, ønske om innsikt og en kaffekopp, type Norsk nøktern. (liten)
-
4 bilder og litt tekst som illustrerer noe av det viktigste i mitt livs start og utvikling;
Først 2 stk. brev fra min mappe hos "barnevernet". (meg kontaktet de aldri..)
Det er brevveksling mellom Trondheim kretsfengsel og Åsgaard psykiatriske sykehus i 1975.
Jeg er ikke (!) nevnt, men var med på turen i den lille hvite stjålne Honda Civic´en.
Åsgaard kunne ikke håndtere min mor og stefar (navn sladdet) men jeg måtte det alene fra jeg var født og i mine 22 første leveår.
Kanskje ikke så rart jeg ikke klarer å etablere og vedlikeholde nære eller intime relasjoner?
(alene? vel; med hjelp av 2 fosterhjem, 1 barnehjem, onkler og tanter, samt venner og deres slekt)
Se dessuten Aftenpostenintervjuet fra 2007.

En av favorittfilmene mine er Greystoke - Tarzan, min store helt før jeg begynte å høre på musikk og oppdaget Frank Zappa.
Tarzan hadde også en litt annerledes oppvekst der ute i jungelen blandt apene og dermed ditto tilpasningsproblemer i forhold til det "sivilisere" (men selvødeleggende) samfunn.
(se filmen, last ned vha. bittorrent siden hverken bibliotek eller videosjapper har den, søk f.eks. på "Greystoke"
Men jeg vokste jo opp her i Norge, på ca. 10-15 forskjellige steder, så jeg hadde et bedre utgangspunkt enn han.
Intet negativt sagt om min mor og stefar, men jeg skjønte jeg ikke kunne bruke dem som rollemodeller i ett og alt.
Så jeg orienterte meg etter Norges lover, det gjorde jo alle andre så det måtte da gi ett bra liv med bolig, kjæreste og barn for meg også tenkte jeg.
Min stefar plukket ut en Sinclair ZX-81 (hjemmedatamaskin) til meg når jeg var 12, og mamma fulgte opp ett år etter med å ofre sine tannreparasjoner for å få råd til en Commodore VIC-20
Tusenvis av takk til mamma og stefar.
På dette utstyret lærte jeg meg om datamaskiner og den kommende IT-teknologien.
Å følge Norges lover samt lære meg data gjorde jeg bra nok til at jeg i tre omganger fikk jobb med å være med å bygge opp IT-infrastrukturen som Norges Bank Kapitalforvaltning (oljefondet, i dag NBIM) trengte i årene 1998-2005.
Kontraktene med mitt enkeltmannsforetak b-gite er stemplet "unntatt offentlighet", men her er kopi av nest siste beskjed om ikke fornyelse av avtale.

De ringte igjen en tredje gang ca. 2 år etter.
Jeg trakk tilbake mitt anbud på neste 4-årsperiode da selv ikke de internt tok seg råd til det jeg mener er ansvarlig vedlikehold.
(Det er ikke bare helse- og utdanningsvesenet som får kjenne økonomenes perspektivløse sparing, de knebler seg selv også.
Helt i tråd med psykologien Bradshaws bok forklarer.
Det virker som om økonomers oppfattelse av kvalitet legger mer vekt på at ting skal være billig frem til neste budsjett enn å faktisk ha integritet som gir varighet i lengre tid.)
Videre, men litt nærere;
Her er 4 bilder av interiøret i min leilighet på Trosterud i Oslo, før og under arbeidet med oversettelsen av Bradshaws bok;
Lite helhetlig, rotete, retningsløst og forvirrende, slik jeg hadde det inni meg.
Musikk, *høy* musikk, måtte jeg ha for å stenge ting ute/drømme/meditere meg bort, derav madrassen i midten av rommet.
Skam gjorde at jeg knapt ba de få nære venner jeg hadde dit, hvertfall ingen fremmede, derav ytterligere innadvendt isolasjon.
Og her er 3 bilder av leiligheten noen år etter.

Dette illustrerer noe av forandringspotensialet Bradshaws bok har, på det personlige plan.
Om leiligheten ble bedre eller dårligere er vel smak og behag, men jeg kjente hvertfall mer av hvordan jeg ville ha det, pluss at jeg trodde meg i stand til å foreta forandringen.
For første gang i livet forstod jeg hva folk mente når de brukte ordet "hjem".
-
Men;
Jeg oppdaget også autoritetenes store løgn omkring cannabis og hamp. Og andre urgamle medisin- og nytteplanter. Blant annet.
Og kom dermed naturlig nok mer i utakt med omgivelsene, selv om jeg for første gang i mitt liv var i takt med meg selv.
Men jeg har valgt å være åpen med den enkle sannheten, da hele barne- og ungdomstiden var dominert av å holde på andres kompliserende hemmeligheter, noe som ødela mye for meg. (mitt livs største feil?)
Det må ha vært dette som gjorde at jeg ikke fikk meningsfull jobb noe sted, ikke vaktmesterjobber og ikke engang som lørdagsbud i posten. (i en tid hvor de søkte etter folk på busser, trikker og t-baner)
Så man blir ikke skutt for å si sannheten lenger, bare marginalisert og fratatt troverdighet. Se manufacturing concent.
Jeg måtte selge leiligheten - begynte virkelig å føle meg avvist av Norge og reiste en lang tur til Thailand. Kanskje jeg kunne etablere noe der?
Men nei, som hjernevasket Nordmann er man ikke spesielt godt forberedt på virkeligheten der ute. Ting er værre enn vi tror, og en farang blir aldri noe annet enn en gjest der.
Så jeg kom tilbake igjen for å prøve min siste mulighet - å gi andre den ro og forståelse denne kunnskapen har gitt meg.
I håp om å etablere en virksomhet eller komme med i ett miljø hvor jeg kunne leve av det.
Men, kanskje igjen på grunn av at jeg holder på naturen, på at det enkle og matematisk s.k. elegante er det sanne, (vitenskapsprinsippet kalt "Occham's Razor" på engelsk.) på balanser og oppveiende motsetninger, yin/yang, noe som innebærer at
naturen allerede tilbyr medisiner for alle lidelser inkludert de moderne og at disse derfor bør benyttes og ikke forbys!
se f.eks. www.maps.org.
Men jeg klarte ikke det.
antakelig mye på grunn av mine handicap i forhold til å innlede, utvikle og ev. avvikle relasjoner. Opplagt følger av oppveksten, og ting som kan helbredes med de forbudte medisinene, brukt på riktig måte.
Så, derfor, siste nytt, hittil;

(jeg har allerede henvendt meg hos "sosialtjenesten" 3 ganger det siste halvåret. Og vært hos fastlegen. Og legevakten. Og NAV 2 ganger. Og hos ruspoliklinikken, det var det eneste sted jeg ble hørt, men hun kunne ikke hjelpe meg med noe økonomisk, som er det eneste jeg trenger.)
Jeg blir behandlet akkurat slik som foreldrene mine ble, men jeg har ikke ofret barndom og ungdom og mye av voksenlivet for å i tillegg leve alene på gaten som gammel.
Så takk for det kjære fattig-Norge.
Siden jeg klarte bli uavhengig fra mine erstatningsavhengigheter (porno, musikk, + andre typer lett rus) får jeg nå vurdere å kvitte meg med de naturlige og.
Jeg ser dessuten for tydelig hva som skjer i samfunnet og hvorfor - og blir syk av å tilpasse meg det igjen.
Skiller og spenninger økes bevisst og kunnskap om hvor like vi egentlig er vannes ut og forsvinner - det er like maktarrogant og skampåførende gjennomført denne gangen som de ganger det tidligere har skjedd.
Jorden ble flat igjen og forble det i 2000 år etter Grekerne. De visste godt at jorden var rund, samt størrelsen på den og avstanden til månen. Men den ble flat fordi Romerne og den Katolske kirke ville det slik, selv om de visste bedre selv. Men de ville ikke undervise det. Kunnskap er makt og de ville beholde makten. Slik kapteinen på ett skip i kolonitiden var den eneste som kunne bruke sekstanten, kunne navigere og visste hvor de var. For å unngå mytteri og kunne behandle mannskapet som dyr. Det var billigere slik.
Og nå skjer det igjen - folk jobber og er lovlydige og tilpasser seg inn i det identitetsløse og tror det vil tjene dem vel - slik jeg også gjorde.
Og imens blir pengene mindre verd, pensjonene borte, familier brytes opp og samfunnets sikkerhetsnett forvitrer.
Frykten øker og skylden blir lagt på de fattige og utstøtte.
Vi ser ikke at vi blir brukt fordi vi ikke har kunnskapen.
Og kunnskap gjemmes stadig lenger unna.
Og jeg vet at det ikke er noen grenser for hvor ille det kan bli, nye generasjoner mennesker tilpasser seg hva som helst hvis vi tror det er nødvendig - bare se i porno- og rusmiddelverdenen.
Jeg har forsøkt forklare dette dit ressursene rakk og beklager at jeg ikke har fått fler til å se hva vi er på vei inn i, det hadde spart mange mye unødig lidelse.
-
Sånn, nok personfokus. Nå ett par sitater fra min oversettelse av boken, bare for å peile dere inn på innholdet;
..ting herfra og ut er limt inn fra tidligere utgaver av denne siden og ikke endret siden dengang
Følelser er energi-i-bevegelse.
(e-motions) De er den energien som
beveger oss – vårt menneskelige
drivstoff. Følelsene våre er også varslingssystemer
som, slik som den røde oljelampa
på bilen, varsler oss om ett behov, ett tap eller en
metning. Vårt sinne er vår
styrke, vår frykt er vårt forstand og vårt skjønn, vår sorg er
vår legende følelse, vår skyld er
det som former samvittigheten vår, vår skam
signalerer om begrensningene som
utgjør vårt vesen og er også kilden til vår
åndelighet.
Når våre følelser påføres skam
blir de undertrykt. Undertrykkelse innebærer
stramming og spenninger i muskler
og kortere, grunnere pust. Ett sett muskler
mobiliseres for å blokkere
energien fra følelsen som vi skammer oss for å føle. En
typisk måte å skjule tristhet på
er å vise ett smil. (konvertering ved å gjøre det
motsatte)
-
Ut ifra dette kapittelet kan du
forstå omfanget av og de livsødeleggende kreftene
til inngrodd skam. Dens krefter
ligger i uvitenheten om den og hemmeligholdelsen av
den. Ved å avdekke denne demonen
kan vi begynne å lage utviklende planer og
terapeutiske tilnærmelser for å
forhindre at skam vokser fast i oss og våre familier.
Vi kan finne kreative måter vårt
samfunn, våre skoler og våre religioner kan
motvirke dynamikkene i formingen
av en skambasert identitet. En søken etter det er
viktig fordi det beveger oss i
retningen av å finne en måte å faktisk forhindre
avhengighet på.
-
Denne
boken er solid rotfestet i klassisk psykologi og forklarer
hvorfor vi egentlig ikke har mørke sider, bare skader fra
erfarte
traumer samt ikke ferdigutvokste deler av oss. Ofte henger disse to
sammen med hverandre.
Men den forklarer og at skam er en sterk nok
kraft til å få oss til å skjule disse manglene og alt galt de får oss
til å gjøre eller ikke gjøre mot oss selv og hverandre ved f.eks. å
ville kontrollere hverandre og oss selv, selv om vi vet at åpenhet er
det eneste egentlige grunnlaget for vekst.
(Denne negative spiralen tror jeg vi er på vei ut av nå, kanskje for
første gang i hele evolusjonen?)
Siden
skam er sentralt i alt som er følelsesmessig ubehagelig og følelser er
grunnlaget for passivitet og handling er det naturlig at boken kan gi
gode
forklaringer på mye av uroen både i samfunnet og eventuelt ens
personlige liv. Av samme
grunn kan den også både berøre og ommøblere i dypt
personlige
og kanskje smertefulle ting, slik den gjorde for meg. Hvis du mistenker
dette; Sett av god plass i tid og rom, og ha gjerne en god venn eller en lege
du har tillit til
klar. Jeg
brukte ett halvt år på oversettelsen, og merker fremdeles endringer på
grunn av det, 5 år etter. Hvilke rammer du lager er selvfølgelig Up to
you..
I
del I tar boken for seg de 4 største systemene vi
kan arve skam fra / lære å skamme oss av; familiesystemet,
undervisningssystemet, de
religiøse systemene og kultursystemene våre. Den skisserer hvordan de
kan påvirke oss og gjøre at vi mister kontakt med oss selv og livet
slik vi vil ha
det. I del II skisserer den noen måter å gjenopprette denne kontakten
på.
Den
bygger også en solid bro fra sine røtter i klassisk psykologi over til
generell åndelighet mot
(den dessverre dårligst oversatte) slutten.
John Bradshaw selv er
kristen, men det er intet krav.
Min oversettelse er stakkato og langt fra perfekt. Det
er litt av poenget, siden min tvangsaktige perfeksjonisme var ett av
resultatene av giftig skam hos meg, og noe jeg fortsatt jobber med å
slippe og skrape bort.
Bradshaw´s bok kom i ny og oppdatert utgave i 2005, og kan kjøpes på
originalspråket herfra.
-
Best luck long time to you!
Mvh.
Atle Beckmann
atlebeckmann alfakrøll hotmail.com
---------- Mere detaljer ...
-------------
Den
gir store nye perspektiver og gjør en istand til å se nye sammenhenger
i alt som skjer og ikke skjer, i personlige
konflikter og,
kanksje, i ikke så personlige.
Den åpner for at man klarer å tenke i nye tanker, stille nye spørsmål
og finne nye svar. Særlig rundt temaer som inneholder mye
følelsesmessig energi og spenning, noe som i sin tur raskt kan føre til
at man gjør ting annerledes og dessuten gjør nye ting.
Som f.eks...
Mindre kontroversielt;
- Hvorfor blir
samfunnene i Vesten stadig mer og mer kontrollerende og
perfeksjonistiske?
- Hvorfor
premierer vi ikke barnefamilier høyere enn finansmenesker som lever av
å lure hverandre? Hvordan havnet vi inn en slik negativ spiral?
- Hva er så flott
med å stå tidlig opp?
- Hvorfor
er det tyngre å lære en gammel hund nye trix? Hva kan gjøre oss
mennesker mer og mer tvangsmessig irrasjonelt redde for å gjøre feil
ettersom vi blir eldre? Hva får oss til å ikke se andre
alternativer enn å gjenta de samme feilene fra i går?
- Hvorfor
er ett av ett (fattig?) barns smil så mye vakrere enn alle
Paris
Hiltons tilsammen? Hvor ble det av barnets ektehet i samfunnene våre?
Eller ektehet generelt? (ektehet, som i sin tur er grunnlaget for
kvalitet)
- De
fleste av oss justerer oss selv litt for å passe inn og ikke provosere
for mye; klær, utseende og hva vi sier og gjør når. Burde vi ikke bli
flinkere
til å holde på ting ved oss selv som vi liker, selv om andre ikke liker
det? Og heller flytte oss til ett
miljø der vi kan vokse, hvis det er rom for det?
Mer kontroversielt;
- Sex;
- Hvor
mange av oss visste f.eks. om de hvertfall 7 typene orgasme som
kvinner kan ha? Har vi menn færre? Hvorfor forskes og
undervises det så lite på disse relasjonsbyggende
stress-relieverne?
- Dop og rus;
- Hvorfor
er vi Nordmenn så blindt fastlåst på å
bare forholde oss til alkohol, ett av de farligste og mest fysisk
skadelige rusmidler naturen har å tilby? Det finnes hundrevis
andre som er mindre
toksiske. Hvorfor undersøker vi ikke dem?
Hvorfor
blir vi så skremt av rus og
trancetilstander? Hvorfor må vi ha slik kontroll? Det å møte Jesus kan
gi
en kjemisk rus i hjernen, å vinne en OL-medalje man har trent for å nå
hele livet, eller å elske med sin kjæreste utløser og ett rush av
kjemikalier som følelsesmessig oppleves som en rus. Selv næringsrik mat
gir
rus bare man er sulten nok når man spiser den... (ref.
min egen kropp + Hamsuns ´Sult´ fra 1890)
Kanskje vi kunne gi etiske mennesker innen forskning og
industri, leger
og samfunn ellers tilbake tilgang til og kontroll over det som vokser i
naturen, slik de hadde
det i alle tidligere samfunn? Kanskje disse tingene fortsatt idag er
værktøy,
noe med
fordeler og ulemper, ting som har sine nyttige bruksområder,
men
noe som krever kunnskap og, særlig til å begynne med, omsorgsfullt
tilsyn, for å bruke riktig og unngå ulykker og misbruk?
-
Håper
noen kan få samme type glede og innsikt av den som jeg har fått, men
sett av plass i tid or rom; den fjerner mange store og små illusjoner
brått og hurtig og man kan oppdage å ha sår, brudd og skader som man
ikke visste at man hadde vent seg til å leve med. Jeg mener at dette er
livsløgnene Ibsen advarer oss mot å avsløre, men som det kan være
livstruende å måtte bære på for andre, slik det var f.eks. for meg.
Du
er herved advart, men som den Buddhist-wannabe jeg er vil jeg påstå at
dette er
noe vi alle må igjennom i ett eller annet liv, så det er like greit å
begynne hvis da samfunnet, situasjonen og kroppen man er i gir rom til
det.
Denne
boken viser ett grunnlag for og sammenhenger mellom maaange av de
diagnosene som leger i dag
opererer med, pluss mange av de tilsynelatende paradoksale,
uforståelige og ekstreme tingene som ellers skjer i samfunnet. Svært
mye kan
bli svært mye lettere å forstå. Men på godt og vondt, innsikt er ikke
smertefritt. Den gir også nytt lys å se både Norsk og andre lands både
innen- og
utenrikspolitikk i, for den som følger med på slikt.
Den viser hvor roten til problemene
sannsynligvis er og skisserer hva som kan gjøres for å gjenopprette
kontakt og
balanse, men likevel uten å være konkret; vi har jo alle fri vilje og
forskjellige
liv.
Uten at jeg kan garantere nøyaktig den samme effekten for alle er min
erfaring at man
automatisk begynner å
gjenvinne balansene i livet, både fysisk og følelsesmessig, når man går
inn i denne boken. Ha gjerne en nær venn tilgjengelig, eller ta den med
til en lege du har tillit til. Det gjorde jeg.
Dette
frigjør så energi til naturlig helbredelse, kreativitet, struktur og
videre vekst
i livet. Noe som selvfølgelig fører en til nye problemer ja, men de kan
man nå bruke den nye kunnskapen på, en gang til. Man får ett varig
nyttig verktøy. Noe som kan hjelpe en å gå, og en god begynnelse på en
erstatning for f.eks. manglende foreldreskap.
Mitt eget liv har gått
fra en innovervendt spiral på andres premisser til en, om ikke
balansert enda, så hvertfall begynnende utovervendt spiral og mer på
mine premisser, bl.a. på grunn av denne boken. Dette
intervjuet var ett
steg i den utviklingen, denne frigivelsen ett til.
Boken gir
også en god oversikt over hvilke naturlige behov vi mennesker har og
hvordan vi lett utvikler erstatningsavhengigheter for å stilne sulten
fra de behov vi ikke får møtt.
Ganske aktuelt, særlig for oss
polaraper, og særlig nå i etterkant av at polarbananpalmen så tragisk
døde ut, ikkesant? ;-)
Boken
er solid rotfestet i klassisk psykologi og
siden den plasserer skam i midten av hele bildet går den også igjennom
hovedtrekkene i psykologi på en lærerik måte. Hvilke behov har vi som
mennesker, når oppstår de, hvorfor, og når skulle de første gang blitt
møtt? Og, selvfølgelig; hva skjer når de ikke blir møtt? Det er nyttig
å vite
hvordan menneskepsyken fungerer, særlig når man er ett menneske, det er
lettere å få til det man vil
da. Og lettere å vite hva man ikke vil, og sette grenser mot det.
For "Hva vil jeg
egentlig, og hvorfor?" kan bli ett spørsmål underveis. Man kan komme
til å oppdage at ens motiver og grunner til å gjøre ting kanskje var
noe helt annet enn det man først trodde.
Vel, den forteller også om
en god del mer eller mindre bevisste følelsesmessige selvforsvars- og
beskyttelsessystemer som vi alle aktiverer i truende situasjoner.
Endrer
ikke situasjonen seg i tide, og får vi ikke ladet ut spenningene den
skapte kan vi krampaktig bli sittende fast i dem og repetere dem i
årevis, ja ett helt
liv. Dermed kan det som naturen mente som en beskyttelse bli til noe
som sperrer oss inne i noe eller ute fra ettellerannet uten at vi ser
hvorfor, og dermed kommer beskyttelsene i veien for det vi egentlig
ville bruke livet til.
Samfunnsmessig aktuelt i disse kroniske "terror"- og finanskrise-tider.
Hvis
hver og en av oss får litt mer kunnskap om disse systemene i oss er det
mye lettere å unngå å bli sittende fast i dem. Og hvis vi gjenkjenner
dem i livene våre mens vi lærer om dem, slik jeg gjorde, kan det gi en
sjelden sterk aha-opplevelse. Min varte i noen måneder.
For finner vi dem er det ofte vi
samtidig ser hva som kan ha skremt oss inn i dem, og det er her legen
eller vennen og god tid kan være grei å ha. Herfra er det mange ganger
vi aner hva som skal til for å bli kvitt de usynlige veggene
eller demonene inni
hodene våre og komme oss videre i ett mer selvstyrt liv.
Disse
aha-opplevelsene kan føre til at overasskende store muligheter
åpenbarer seg overasskende, og kanskje litt skremmende, fort.
En
slik "opprydning" i ny og ne gir nye valg og ny bevegelsesfrihet. Det
blir lettere å kjenne igjen hva man vil og hva man ikke vil i livet,
hva man liker og ikke liker, hva man vil beholde og hva man ikke
trenger.
-
Boken legger og grunnlaget for å forstå hvorfor det kunne vært
mer fruktbart å se på domstoler og fengsler som en del av helsevesenet
og
hvorfor belønning, og ikke trusler og straff, burde innføres som
grunnleggende motivasjonsfaktor i samfunnet og livet, slik det er i
naturen ellers.
Den
viser og hvordan den psykiske delen av helsen er grunnlaget for mye av
den fysiske. (På tide å begynne å gjøre noe med det, både
budsjettmessig, oppmerksomhetsmessig og forskningsmessig kanskje? Det
var tross alt følelser hos Hitler som gjorde at han kunne dra igang
infernoet sitt, noe denne boken er med på å bygge grunnlaget for å
unngå å gjenta.)
|

?
|